
Adventsstaken vår! Noe sammenskrapt av det vi hadde :)
Dagen i går bestod av 6 timer frykt, skrekk, nervøsitet og skjelving! Hørres veldig dramatisk ut, men det var egentlig bare praktisk muntlig eksamen som skulle gjennomføres!
Jeg skulle ha dobbelttest, pga jeg gikk glipp av en øvelse tidligere i høst. Det vil si at jeg måtte ha to eksamener rett etter hverandre... En som jeg visste hvilken oppgave jeg fikk og en som jeg ikke visste som jeg trakk. Høres jo veldig spennende ut..
I fjor, vel i vår, hadde vi også en praktisk muntlig eksamen, og det gikk ikke veien for meg. Jeg hadde uflaks med både oppgavene jeg trakk og med sensorene jeg fikk.. Det var en tung tid, fordi jeg akkurat hadde fullført praksisen med så gode tilbakemeldinger, at å stryke på eksamen på skolen 2 ganger tok på selvtillliten.
Men det gikk til slutt og jeg var glad! Helt til jeg fant ut at skolen hadde framskyndet neste praktisk muntlig test til før jul i stedet for til våren 2012.. Yey.. jeg hadde akkurat bestått den første og så kommer den neste ti ganger mer omfattende eksamene bare få måneder etterpå.. Angst og fortvilelse.
Jeg har lest og jeg har pugget og øvd. Stresset og hatt til tider dårlig nattesøvn..
Dagen i går var dagen for eksamen.
Den første oppgaven, som jeg måtte utføre for å få ta den gjeldene eksamensoppgaven, handlet om en pasient som hadde hatt apoplexia cerebri(er oppdiktede case), altså hjerneslag, og jeg skulle forklare de grunnleggende gjenopptrenings prinsippene, samt vise riktig utført ryggleie i seng, sideleie frisk side, sideleie affisert(lam) side, sittestilling i seng, bekkenløft i seng og rulling i seng.
Denne oppgaven hadde jeg lest mye på(såklart siden jeg visste jeg fikk den). Jeg terpet på prinsippene til Bobath(en dame som gjennom praksis/arbeidet opparbeidet prinsipp for gjennoptrening etter slag) og de motoriske relæringsprinsippene.(som er utarbeidet etter kliniske funn og forskning).
Jeg snakket i veg og viste frem. Sensorene var underlig stille, og nokså lite bekreftende synes jeg. Når jeg nærmet meg slutten(men var ikke ferdig), så stoppet den ene sensoren meg midt i demonstrasjon av rulling i seng. "Nei jeg tror vi må stoppe her altså, vi har sett nok". Hjelp tenkte jeg, nå har jeg virkelig misforstått oppgaven! Men slik var det ikke, hun sa enkelt at "Dette har du kontroll på, så vi sier denne er grei". Gleden bredde seg i kroppen! Nå hadde jeg vertfall klart denne, og måtte bare ta opp igjen en oppgave om jeg strøk på neste :)
Så fikk jeg neste oppgave.. Intramuskulære injeksjoner, innstikkssted, virkning/bivirkning, faremomenter... Oi.. denne oppgaven er omfattende. Jeg følte meg helt tom for kunnskap når jeg satte meg ned for å skrive ned notater til utførelsen. Vi får alltid ti minutter til å forberede oppgaven og finne aktuelt utstyr. Fikk ikke ned mer en to setninger/stikkord på arket.. Så jeg begynte heller febrilsk å lete etter petidin på medisinrommet... Distre som jeg var(og er:p) kom jeg ikke på at petidin er et narkotisk legemiddel, som skal være innelåst. Derfor lå det alså i medisinskapet med lås på.. fikk hjelp av sensor til å finne det.
Kanyler, sprøyter og desinfeksjonsmiddel.. Skulle jeg bruke hansker?? nei.. det var bare til antibiotika og cytostatika kom jeg frem til.
Denne ukjente oppgaven, som omhandlet en pasient som hadde hatt et kirurgisk inngrep i magen og skulle ha smertestillende postoperativt. (etter operasjon ved observasjons avdelingen), var litt verre en den første jeg hadde hatt. Vi pratet om innstikksted og diverse, men så ville de jeg skulle vise hvor ichias nerven gikk, ettersom denne er avgjørende for valg av innstikksted intramuskulært. Vel.. jeg hadde jo sett for meg den skjelettdukken som faktisk viser ichias nerven, og at det var nok å vise hva som var ichias nerven.. Men neida, der sto et tomt skjelett.. Bare ben å knokler. Fomling og tenking å romstering på skjelettet.. Jeg visste sånn hallveis, men var veldig usikker!! Hjelp...
Videre fikk jeg utføre prosedyren med å stikke i en dukke. Alt gikk greit, med unntak av noe fomling med sterilt og usterilt. Men jeg var rask med å fortella at jeg hadde sett at jeg hadde gjort feil selv. Det viser seg at det er det som redder meg..
Til slutt skal vi snakke om dette legemidlet jeg har satt.. Petidin. Hvilke forholdsregler skal man ta til morfin og narkotiske legemidler?.. Uff.. husker jeg leste i Felleskatalogen at den påvirker CNS(Det sentrale nervesystemet) og det kunne dermed påvirke respirasjonen! Det var noe av det lille jeg hadde å si om den saken... til sensorenes tydelige skuffelse.. Uff..
Ut gikk jeg med senket hode. Ryddet på plass utstyr og avfall.. Gikk å tenkte at "Jaja, neste gang er jeg ekspert på alle oppgavene! Kan jo tross alt utelukke disse to jeg hadde idag, og terpe gost på de andre til jeg skal ta konten"..
Inn i gjen til sensorene.. MYE kritikk begynte samtalen med.. Bekymringsverdi at jeg ikke visste nok om ichias nerven, og ivertfall at jeg ikke kunne nok om narkotiske legemidler.. Mye fomling med utstyret.
MEN... vi har valgt å la deg bestå, netopp fordi det du kunne det var du så trygg på og viste så fint, men du må love oss at du leser mer om dette, for pasientene dine i fremtidens skyld...
Hv..hva.. "Ka seie du?? Består eg? Å herlighet for en lettelse! Ja klart eg skal lesa, det er jo så viktig detta her. Å nå blei eg glad! Tusen takk!!" Hehe.. Kan ikke huske sist jeg var like glad! Må være i sommar da Ståle fridde :)
Det ble jammen en herlig dag av det til slutt! Det var så viktig for meg å klare dette..
Og idag hadde jeg en annen liten utfordring :) Jeg har fasthelgen min på julaften! Og jeg som hadde så lyst å reise hjem til etne(som jeg alltid gjør!). Lenge siden var det også siden jeg var hjemme. Og ståle som skulle være med å greier.. Jeg ville ikke jobbe julekvelden. Fikk meg heldigvis fri 1. juledag, men den store utfordringen var jo klart julekvelden.
Min snille sjef hjalp meg med å finne frem en haug med navn og nummer på ekstravikarer. Jeg sendte på meldinger. Fikk byttet med en fra kveld til dag, så da kunne jeg ivertfall reise hjem etter jobb, så fikk jeg heller være litt sent hjemme :)
Men så oppdaget jeg at det var en som hadde satt seg opp som ringevikar på dagen på julaften. Slo på tråden med en gang jeg så det, og fikk et koslig svar tilbake om at hun kunne ta vakten min! Å lykkelig ble jeg igjen! :)
Så nå skal jeg reise hjem den 22. desember :) Og Ståle kommer 23. desember!
Gleder meg veldig til jul! Men har det jammen travelt, fordi jeg har bare handlet 2 julegaver, og jeg har en uendelig lang liste med folk å kjøpe til :p Menmen! Det er kjekt å gi til folk :)
Ha en fantastisk torsdag, og helg snart! :)
Se den nye bilen vår:

Vi er storfornøyde!